Notat til foreldre og foresatte i Frøya kommune i forbindelse med åpning av skoler og barnehager

Informasjon fra kommuneoverlege Ingrid Kristiansen. Klikk for stort bilde

Kjære alle sammen!

Vi står alle i ei utfordrende tid med mange spørsmål og få sikre svar. Nå når vi står ovenfor en gradvis «gjenåpning» av samfunnet, er det mye usikkerhet som dukker opp, og det er lett å bli satt ut av både media og andre som «snakker høyt».

Da er det veldig viktig at vi forholder oss til det vi vet av fakta, og hører på de kildene som vi skal stole på i en situasjon som denne.

Det er mye vi ikke vi vet svaret på, og dette er noe vi må lære oss å leve med. Det ER lite her i livet som er helt trygt, det gjelder også i disse koronatider. Direktøren i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg svarer følgende når hun blir spurt om det er helt trygt å åpne barnehager og skoler: nei, vi vet ikke helt sikkert om det er helt trygt, men vi vet at det vil bli like trygt som å være hjemme.

I situasjoner hvor de som vet mest heller ikke kan gi sikre svar, er det viktig at vi er trygge på at det svaret de faktisk gir, er det beste svaret vi kan få. Når helsemyndighetene sier at det er trygt nok å åpne skoler og barnehager igjen, skal vi stole på det. Jeg stoler på det!

For å forklare hvorfor jeg mener dette er trygt, ønsker jeg å dele følgende informasjon med dere:

  • Helsemyndighetene anbefalte i første rekke å åpne både barnehager og skoler til og med 7.trinn. Det viser at regjeringen politisk, (ikke medisinskfaglig) gjør dette enda mer forsiktig enn hva helsemyndighetene mener er nødvendig, når de i første rekke bare åpner barnehager og skoler 1.-4.trinn.
  • Land som er kommet like langt i utbruddet som Norge, er de andre nordiske landene. Sverige har ikke stengt grunnskoler men har innført smitteverntiltak, og det er så langt ikke påvist utbrudd i skoler.
  • Enkelte land som er foran Europa i utbruddet, som Singapore og Taiwan, har ikke stengt skoler. Både Taiwan og Singapore anbefaler smitteverntiltak i skolen for å begrense smitterisiko. Så langt er det ikke påvist smitte mellom barn der.
  • Skolestenging er et tiltak som vurderes ved epidemier med potensiell høy sykdomsbyrde, først og fremst i faser der det er en del smittede ute i samfunnet som ikke vet at de er smittsomme. Det var tilfellet 12.mars, da regjeringen i samarbeid med helsemyndighetene bestemte stenging av skoler og barnehager. Man hadde da en uoversiktlig situasjon med et smittetall R på langt over 2 (1 smittet person smittet 2-3 andre personer). Situasjonen nå er betydelig mer oversiktlig, med et smittetall R per tid som er på 0.7 (1 smittet person smitter mindre enn 1 pannen person).
  • Skole og barnehagestenging er tiltak som har store konsekvenser for barn og opprettholdelse av andre samfunnsfunksjoner, og ulempene øker med varigheten av tiltakene. Derfor er det nå til det beste for barna at vi åpner barnehager og skoler. Og det er viktig å huske på at denne avgjørelsen er tatt nettopp på bakgrunn av helsefaglige råd hvor helse til barn, foresatte og ansatte er satt i fremste rekke.

 

Utbruddet kan vare over lang tid, avhengig av hvilke smittebegrensende tiltak som gjøres i samfunnet forøvrig. Det har derfor stor betydning å kunne muliggjøre ordinær skolegang og barnehageåpning i utbruddsperioden, samtidig som smittevernet ivaretas.

De viktigste tiltakene som må iverksettes for å begrense smittespredning blant barn og unge, for å kunne gjenåpne norske barnehager/skoler er:

1. Hygienetiltak

2. Tidlig isolering av syke

3. Kontaktreduserende tiltak

 

I barnehager og skoler må personalet ivareta barnets behov for kontakt og omsorg avhengig av alder. Så kan man si at kontaktreduserende tiltak i barnehage og småtrinn er vanskelig å oppnå. Ja, det kan det være. Men på den andre siden er barn i samme barnehage og skole en del av det samme nærmiljøet.

I barnehager og barneskoler møter barn og unge andre som stort sett tilhører samme nærmiljø. Når barnehager og barneskolene åpnes, og andre strenge tiltak rettet mot barn som for eksempel fravær av fritidsaktiviteter videreføres, vil barn og unge i disse aldersgruppene fortsatt kun ha kontakter innenfor sitt nærmiljø. Effekten av åpning av barnehager og barneskoler alene anses derfor som å ha begrenset betydning for smittespredning i samfunnet når andre kontaktreduserende tiltak videreføres.

I dag kom det en god veileder fra regjeringen som sier mye om hvordan vi skal løse dette. Jeg som kommuneoverlege kommer til å samarbeide med virksomhetsledere, ansatte og kommunalsjef oppvekst, slik at vi sikrer gode og gjennomførbare rutiner for dette.

https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/informasjon-om-koronaviruset/smittevernveileder/barnehage/

 

Hva om jeg er engstelig for å sende mitt barn på skole eller barnehage?

Jeg har mottatt en del signaler på at noen foresatte er engstelig for å sende sitt barn i barnehage eller på skole. Da ønsker jeg å dele følgende informasjon med dere:

Basert på informasjon om utbruddet så langt fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Det er viktig å merke seg at man ikke er utsatt for høyere risiko hvis man har velregulert og behandlet blodtrykk.

Barn og unge har så langt ikke vist å ha risiko for alvorlig forløp av covid-19. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid begrenset, og som et føre-var-prinsipp for å minske smitterisiko kan det derfor være barn som skal rådes til å unngå oppmøte i barnehage. I slike tilfeller skal imidlertid også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning. Barnehagen og foresatte kan også ha en dialog om det er mulig å tilrettelegge slik at disse barna kan møte i barnehagen. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn).

Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge og om det eventuelt skal tas spesielle hensyn. Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og skole.

 

 

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men som kan møte i barnehage og skole som vanlig:

  • Barn og unge med diabetes
  • Barn og unge med velkontrollert astma
  • Barn og unge med allergi
  • Barn og unge med epilepsi
  • Barn og unge med Downs syndrom
  • Barn og unge med hjertefeil uten hjertesvikt
  • Barn og unge med autoimmune sykdommer som bruker immundempende behandling og har stabil sykdom
  • Tidligere premature barn uten betydelig lungesykdom

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet skal holdes hjemme er listet nedenfor (1-8):

  1. Barn og unge som er organtransplanterte
  2. Barn og unge som er benmargstransplanterte siste 12 måneder
  3. Barn og unge som er i aktiv kreftbehandling
  4. Barn og unge med alvorlig hjertesykdom
  5. Barn og unge med alvorlig lungesykdom og/eller har betydelig redusert lungekapasitet:
  6. Barn og unge med diagnostisert alvorlig, medfødt sykdom i immunforsvaret i ustabil fase som gjør dem særlig utsatt for alvorlige luftveisinfeksjoner
  7. Barn og unge på immundempende medisin og aktiv kronisk sykdom
  8. Det kan gjelde enkelte andre barn med alvorlige diagnoser som ikke er nevnt her. I slike tilfeller må behov for tilrettelagt undervisning avklares med behandlende barnelege.

Hvilke diagnoser som inngår i gruppe 1-8 er nærmere spesifisert på nettsidene til Norsk barnelegeforening.

Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme. Et viktig unntak er søsken som skal være benmargsdonor for husstandsmedlemmer (siste 28 dager før donasjon).

Som dere ser er det veldig få som kommer inn i gruppen over barn som skal vurderes å være hjemme fra barnehage og skole.

 

Avslutningsvis

Nå er det viktig at vi ikke lar frykten for viruset bli større enn viruset selv, og står sammen bak én og samme strategi; nemlig at å åpne barnehager og skoler er det beste vi nå kan gjøre for barna våre i denne fasen.

Jeg som smittevernlege skal legge gode planer sammen med ansatte og virksomhetsledere for at dette skal bli så trygt som muligJ. Sammen med oss har vi en fantastisk gjeng med renholdere som står på og gjør en formidabel jobb for at det skal være så rent som mulig omkring oss! All honnør til dem!

 

Mvh

Ingrid Kristiansen

Kommuneoverlege