Det er registrert 92 personer med fiske som hovednæring og 36 med fiske som tilleggsnæring i Frøya, og vi er fortsatt Sør-Trøndelags viktigste fiskerikommune med 102 registrert fiskefartøy.
På Frøya bosatte de første menneskene seg for ca 10.000 år siden, og de oppdaget tidlig at det var rike forekomster av fisk, sel, småhval og sjøfugl i området. Fisken etablerte seg derfor tidlig som et viktig ressursgrunnlag for frøyværingen. Allerede på 1000 tallet var fisk handelsvare i Norge og på 1100 tallet ble sild og torsk en eksportvare til England. Slik ble kysten og fisken – hovedfundamentet i velferdsstaten Norge og for Frøya. Naturressursen ble brukt som mat, og det ønsker vi skal fortsette.
Vi tør påstå at fisken er «skyld» i at det fortsatt er bosetting på Frøya og at vi fremdeles er et av de største fiskeværene sør for Røst. Sammen med havbruk og fiskeforedling er fiske den dominerende næringsveien i kommunen.
Livet for fiskeren har endret seg, vi har etter hvert fått heltidsfiskeren, både på sjark og større båter. Som en følge av dette ser vi at det ønskes blant annet bedre arbeidsforhold og arbeidsvilkår både for sjarkfiskeren og om bord i større fartøy. Vi har fått to nye fiskerihavner de siste årene. Dette er et samarbeid mellom Fiskarlaget, Frøya kommune og staten. Vi ser på disse som viktig for en fortsatt positiv videreutvikling av fiskerinæringen, også med tanke på arbeidsmiljøet – sjarkfiske kan sikkert være et ensomt yrke. Fiskerihavnene gir mulighet for mer samhandling og ordnede forhold.
Den lokale flåten i Frøya er avhengig av mottaksstasjoner i nærheten av Frøya da de er forholdsvis lite mobile. Samtidig er de viktig for annet næringsliv i regionen også, blant annet for de som driver produksjon og salg av kamskjell og krabbe. Frøya kommune er derfor veldig glad for at det er opprettholdt to mottaksstasjoner i Frøya.
Nyttige lenker: Fiskeri.no