Villkatter

Offentlige etater og dyreklinikker opplever hyppig å få henvendelser om eierløse / forvillede katter der publikum ønsker bistand for å få tatt hånd om dyrene. Det er flere regelverksområder som berøres, og dermed ofte stor uklarhet om hvem slike henvendelser skal rettes mot. Publikum kan derfor oppleve å bli sendt ”fra den ene til den andre” uten å få en endelig vurdering av sin sak.

Det må skilles mellom ulike situasjoner, og følgende forslag til ansvarsfordeling er gitt:

Generelt

Ansvaret for dyr ligger i utgangspunktet alltid hos eier. Finnes det en eier, skal denne følge opp situasjonen. Den som ved egen beslutning / handling gir en katt omsorg og dermed skaper et avhengighetsforhold for katten, gjør seg selv til ansvarlig for katten.

Det er viktig at mennesker ikke legger til rette for at katter kan yngle uhemmet uten at noen tar ansvar for dem, herunder at de fjerner matrester/søppel som kan gi næring til smågnagere eller kattene selv. Velger noen å fôre katter direkte må de være klar over konsekvensene ved at de gjør kattene avhengig av dem.

Tar du til deg en katt bør den kastreres og chippes ved 6 måneders alder.

Alle borgere i landet har en egen hjelpeplikt når de finner dyr som lider. Kommer de over et dyr som lider skal de hjelpe dyret så langt de kan, og evt. melde fra til eier, alternativt veterinær eller politiet dersom eier ikke er kjent, jf Lov om dyrevelferd(dyrevelferdsloven) § 4 om hjelpeplikt.

Skadet/syk katt funnet og hjelpeplikt ved lidelse

Finner av syk/skadet katt har jf Lov om dyrevelferd § 4 hjelpeplikt. Vedkommende oppfordres til å ta kontakt med veterinær for videre oppfølging og evt. avliving. Lokal veterinær vurderer selv videre oppfølging, herunder om de ønsker å oppbevare katten i påvente av at en eier kan finnes (ønsket nivå på kundeservice). Dersom katten avlives og eier ikke er kjent, dekker Mattilsynet kostnadene etter at veterinær sender inn eget skjema for refusjon av utgifter (husk underskrift fra den personen som har innlevert katten). Katten kan også bringes direkte til Mattilsynets kontor for avliving etter nærmere avtale.

Varslingsplikt ved mishandling/omsorgsplikt

Dersom noen blir kjent med – eller har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling

eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal de snarest mulig varsle

Mattilsynet eller politiet, jf dyrevelferdsloven § 5. Mattilsynet er satt til å forvalte

dyrevelferdsloven. Dyrevelferdslovens formål er å sikre at dyr ikke lider unødig. Dersom dyreeier ikke håndterer dyret sitt på en dyrevernmessig forsvarlig måte, skal Mattilsynet kontaktes.

Avliving

Dyrevelferdsloven sier ikke noe direkte om avlivning av uønskede katter, men avlivning kan i noen tilfeller likevel være nødvendig. Katter bør som hovedregel alltid avlives hos veterinær. Dersom dette ikke er mulig kan man søke hjelp av en jeger, eller annen våpenkyndig person som har erfaring med avliving av dyr. Avlivingen skal skje i henhold til forskrift om avliving av hund og katt § 2, og uten smerter for katten.

Tilfeldig enkeltkatt på avveier – uskadd

Det er flere alternativer for å løse problemet med eierløse katter som ikke må avlives av dyrevernmessige grunner.

1. Det kan være lurt å undersøke om katten er etterlyst f.eks på Facebook, oppslag i butikken eller andre oppslagssted.
2. Ta med katten til veterinæren, dyrebeskyttelsen eller mattilsynet for chippavlesning(bør avtales på forhånd).
3. Ta kontakt med dyrebeskyttelsen, kanskje de kan hjelpe deg med katten.
4. Ikke gi katten mat og omsorg uten samtidig å sjekke ut punkt 1,2 eller 3, dersom du ikke ønsker å bli katteeier.

Katt fra dødsbo

Katten er en del av boet, og ansvaret påhviler evt. arvinger. Kostnader ved behandling, omplassering eller avliving dekkes av midler i boet.

Oppformering av katter der ”snille mennesker” fôrer dem og situasjonen tar overhånd

Primært vil den som aktivt har begynt å fôre kattene også ha påtatt seg et ansvar for disse. De må da også ta ansvaret for å evt. avvikle katteholdet dersom dette blir uhåndterlig. Dersom kattefôreren ikke er i stand til dette, bør dyrevernnemndene eller Mattilsynet vurdere de dyrevernmessige aspekter og helsetjenesten, ved kommunelegen, vurdere forhold mht helse og miljø. Dersom dette er ivaretatt og dyreholdet først og fremst er ”en provokasjon” for naboene, så må naboene enten akseptere dette, eller rådføre seg med politiet dersom kattene er en belastning mht generell ro og orden.

Katter som kan medføre helsemessig ulempe.

Lovgrunnlag: Folkehelselovens § 14(retting), Forskrift om miljørettet helseverns § 1 Helsetjenesten skal sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske,

kjemiske, fysiske, og sosiale miljøfaktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Forholdet må være over en viss tålegrense og av en viss alvorlighet dersom det kan anses å være i strid med forskriften. Forhold som ikke går utover dagliglivets alminnelige risiko vil ikke omfattes av helselovgivningen.

I følge Folkehelseinstituttet er det lite sannsynlig at katter kan medføre sykdom i

befolkningen. Alminnelig kattehold samt mange katter i et område vil ikke medføre

reaksjoner fra helsetjenesten(overstiger ikke alminnelig risiko). Mange katter i barnehager med påfølgende funn av avføring i sandbasseng kan være til helsemessig ulempe for barnehagebarn. I slike tilfeller kan helsemyndigheten i kommunen gripe inn.

Katter som skadedyr for bedrifter, barnehager osv

Det er bedriftene selv som er ansvarlig for å beskytte sin virksomhet mot skadedyr. Virksomhetene må evt. fysisk stenge av for at kattene ikke skal komme inn på områder der de er uønsket. Alternativt kan de aktivt fjerne kattene på eget initiativ dersom det er sannsynliggjort at disse er eierløse. Man må finne ut om det er mangelfulle søppelrutiner i området som evt. gjør at kattene kan livnære seg og yngle mer enn normalt. Mattilsynet kan pålegge bedrifter som serverer mat en bedre søppelhåndtering hvis den ikke er bra nok.

Katter som dør eller blir skadd i trafikken

Ihht vegtrafikkloven er den som kjører på et dyr pliktig å sjekke ut at dyret ikke lider. Ellers gjelder også den generelle hjelpeplikten for ”kvar den som råker på” et dyr jf dyrevelferdsloven. Dersom dyret allerede er dødt, og oppdages i vegkanten skal dette håndteres ihht avfallsbestemmelser. Langs europavei, riksveg og fylkesveg er det pr. i dag entreprenørselskapet Mesta/Vegvesenet som skal kontaktes. På kommunale veier er det kommunen ved teknisk avdeling. Fallviltgruppa kan kontaktes for å avlive katter som er påkjørt og skadd som følge av dette.

Oppsummert

Eiers plikt:

• Ansvaret for dyr ligger i utgangspunktet alltid hos eier. Finnes det en eier, skal denne følge opp situasjonen.
• Den som ved egen beslutning/handling gir en katt omsorg og dermed skaper et avhengighetsforhold for katten, gjør seg selv til ansvarlig for katten.
• Alle har en hjelpeplikt når de finner dyr som lider. Kommer en over et dyr som lider, skal en hjelpe dyret så langt en kan, og evt. melde fra til eier, alternativt veterinær eller politiet dersom eier ikke er kjent, jfr. dyrevelferdslovens § 4.

Offentlig ansvar:

• Derom dyr vurderes å være utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende tilsyn og stell, har man varslingsplikt til politiet eller Mattilsynet, jfr dyrevelferdslovens § 5. Mattilsynet skal følge opp saker der det er mistanke om omsorgssvikt og/eller mishandling.
• Den som finner en tilsynelatende hjemløs katt som er syk eller skadet, skal kontakte privatpraktiserende veterinær eller Mattilsynet for videre oppfølging og evt. avliving.
• Dersom katter utgjør et ordensproblem, skal politiet varsles.
• I de tilfellene der katter utgjør et helsemessig problem, skal dette tas med kommunehelsetjenesten.

Telefonnumre