Vanlige spørsmål og begreper Jeg vil endre min fritidsbolig til helårsbolig eller omvendt (bruksendring) En endring fra fritidsbolig til helårsbolig eller omvendt kalles en bruksendring og er søknadspliktig. En bruksendring er i utgangspunktet et tiltak som du trenger hjelp fra profesjonelle til å søke om. Dersom bruksendringen ikke medfører fysiske byggearbeider kan du i enkelte tilfeller søke om dette selv. En bruksendring kan medføre krav om utbedringer slik at krav i byggeteknisk forskrift oppfylles, det kan i enkelte tilfeller søkes om fravik fra krav i byggeteknisk forskrift. Bruksendringen må være i tråd med gjeldende plan, alternativt må det foreligger dispensasjon fra plan. Planstatus med bestemmelser finner du på kommunekart ved å søke på gnr/bnr eller adresse. Jeg vil legge ut en flytebrygge Utlegging av flytebrygge er et søknadspliktig tiltak som du i utgangspunktet trenger hjelp fra profesjonelle til å søke om. Du kan i enkelte tilfeller søke om å legge ut flytebryggen selv, typiske tilfeller vil være dersom flytebryggen er prefabrikert eller den ansees som et "mindre tiltak". Flytebryggen må være i tråd med gjeldende plan, alternativt må det foreligger dispensasjon fra plan. Planstatus med bestemmelser finner du på kommunekart ved å søke på gnr/bnr eller adresse. Hvor finner jeg fagfolk? Sentralt godkjente foretak - Sentralt godkjente foretak er en kvalitetsordning for foretak i byggenæringen. Registeret har opplysninger om alle foretak som har fått rett til å bruke kvalitetsmerket sentralt godkjent. Jeg ønsker å se hva som er omsøkt på eiendommen tidligere Private kan be om innsyn iht. offentlighetslova. Jeg tror naboen min har bygget uten tillatelse Enkelte tiltak trenger man ikke å søke om tillatelse fra kommunen for å gjennomføre. Kommunen er derfor i slike tilfeller ikke alltid kjent med tiltaket. Frittliggende bygninger og tilbygg som er unntatt søknadsplikten skal imidlertid meldes til kommunen når de ferdige. Dette for at kommunen skal kunne oppdatere kart- og matrikkeldata. Dersom tiltaket er igangsatt eller oppført ulovlig kan kommunen forfølge saken som en ulovlighet. Jeg vil bygge et naust, hvilke bestemmelser vedr. utforming gjelder? Hvilke bestemmelser som gjelder vedr. utforming av naust eller andre sjønære bygninger fremgår av kommuneplanen eller gjeldende reguleringsplan for området. I de tilfeller det ikke fremgår uttrykkelig av reguleringsplanen hvordan naust og andre sjønære bygninger skal utformes er kommuneplanenes bestemmelser veiledende. Du finner gjeldende reguleringsplan og kommuneplan med bestemmelser på kommunekart ved å søke på gnr/bnr eller adresse. Må jeg nabovarsle kommunen? Kommunen skal nabovarsles på vanlig måte. Det kreves ikke nabovarsling for innvendige fysiske arbeider i eksisterende byggverk eller riving av gjenstående deler av eksisterende byggverk som er ødelagt av brann, naturskade, ulykke eller lignende akutt hendelse. Jeg skal bygge/sette ned ny slamavskiller/septiktank og/eller renseanlegg, må jeg søke? Nedsetting eller endring av slamskiller/septiktank eller renseanlegg er et søknadspliktig tiltak som du trenger hjelp fra profesjonelle til å søke om. Tilsvarende gjelder for nedlegging av vann- og avløpsledning. Reparasjon av eksisterende rør og ledninger ved rør- og ledningsbrudd er unntatt søknadsplikten. Kommunal- og regionaldepartementet har i en prinsipputtalelse uttalt følgende: "I situasjoner der en privat blir pålagt å sanere og omlegge eksisterende privat stikkledning, vil dette ikke være en ”reparasjon ved rør- og ledningsbrudd”. En slik omlegging er derfor ikke direkte unntatt fra søknadsplikten i plan- og bygningsloven." Kan jeg sette opp gjerde uten å søke? Gjerde mot nabo kan i utgangspunktet settes opp uten å søke om tillatelse fra kommunen. Gjerder mellom naboer reguleres av lov om grannegjerde (Grannegjerdelova) Levegger, støyskjermer og andre tette vegger mot veg eller nabo kan være søknadspliktige tiltak. Se plan- og bygningsloven § 20-5 e) og byggesaksforskriften § 4-1 første ledd bokstav e). Gjerde, leveggen, støyskjermen eller lignende kan ikke være i strid med plan. Planstatus med bestemmelser finner du på kommunekart ved å søke på gnr/bnr eller adresse. Jeg ønsker å samtykke til at byggverket plasseres nærmere min nabogrense Dersom du ønsker å samtykke til at byggverket plasseres nærmere din nabogrense enn det som følger av plan- og bygningsloven § 29-4 må det foreligge en avstandserklæring eller et nabosamtykke fra deg. Et samtykke til tiltaket i forbindelse med nabovarsel er ikke tilstrekkelig. Kommunen kan uten at det foreligger samtykke fra deg godta at frittliggende garasje, uthus og lignende mindre tiltak plasseres nærmere din nabogrense enn 4 meter. Gesims og gesimshøyde Gesimshøyde er høyden til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Hvor taket er forsynt med et takoppbygg eller parapet som stikker mer enn 0,3m opp over takflaten, regnes høyden til toppen av takoppbygget/parapetet. Gesimshøyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygning. Se veileder Grad av utnytting, beregnings- og måleregler s. 44-47 for mer utfyllende beskrivelse. Møne og mønehøyde Mønehøyde er høyde til skjæring mellom to skrå takflater. Mønehøyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygning. Se veileder Grad av utnytting, beregnings- og måleregler s. 44-47 for mer utfyllende beskrivelse. Plan Kommuneplan skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. Reguleringsplan fastsetter hvordan området kan brukes og hva som kan bygges der. Reguleringsplanen har ofte skriftlige bestemmelser som sier mer om hva som kan bygges i området. Planen gir informasjon om hvilket formål eiendommen har, for eksempel bolig, næring, jordbruk eller vei, og hvor høyt og stort du kan bygge. Hvis du planlegger å bygge på en eiendom, må du undersøke kommuneplan/kommunedelplan eller reguleringsplan. Tiltakshaver Tiltakshaver er den person eller foretak som ønsker å utføre tiltaket. Du som privatperson er ofte tiltakshaver Ansvarlig søker Ansvarlig søker er tiltakshavers representant overfor kommunen, og har ansvar for at søknaden inneholder nødvendige opplysninger for at kommunen skal kunne ta stilling til byggesøknaden. Grad av utnytting Grad av utnytting angir hvor stor del av tomten som kan bebygges. Det er ulike beregningsregler for grad av utnytting. Hvilken beregningsregel som gjelder for ditt tilfellet skal fremgå i planen. BRA/BYA BRA vil si bruksareal BYA vil si bebygd areal Målestokk Målestokk på et kart forteller om forholdet mellom den avstanden vi måler på et kart, og reel avstand i terrenget. 1:500 = 1 cm på kartet tilsvarer 500 cm i virkeligheten 1:100 = 1 cm på kartet tilsvarer 100 cm i virkeligheten Påbygg/tilbygg Tilbygg er en utvidelse av bygningens grunnflate Påbygg er en ny bygningsdel som plasseres på en eksisterende konstruksjon. En ny etasje, eller heving av tak er eksempler på påbygg. Tiltak Begrepet er en fellesbetegnelse på alt arbeid etter plan- og bygningsloven (bygging, rivning, bruksendring og anleggsarbeid) Tiltakene som omfattes av byggesaksreglene fremgår av plan- og bygningsloven § 20-1. Sist endret 14.04.2023 22.38